Oppdatering av gjeldsregister og fradrag for lånerenter

Regjeringens forslag om en felles pensjonskonto er ikke det eneste tiltaket som vil påvirke lommebøkene til svært mange nordmenn i løpet av 2019. Det vil også komme på plass et nytt gjeldsregister. Dette skal avsløre hva hver enkelt lånesøker har av usikret gjeld, slik som forbrukslån og utestående gjeld på kredittkort.

Regjeringen har brukt mange år på å få på plass et gjeldsregister. Bakgrunnen er den store veksten i nordmenns opptak av usikret gjeld. Målet med registrene er å gi bankene et verktøy som gjør det enklere å vurdere om en lånesøker bør få et lån eller ikke.

Registrene vil bare inneholde opplysninger om usikret gjeld. Annen gjeld, slik som studielån eller bil- og boliglån, vil ikke bli oppført i registrene. Dette er en svakhet mener Endre Jo Reite, leder for privatmarkedet i BN Bank. I et intervju med NRK hevder han at så lenge bankene ikke har full oversikt over den faktiske gjelden, er det en risiko for at flere får større forbrukslån enn det økonomien tåler.

Gjeldsrenter mindre verdt

En annen nyhet er at det er blitt enda mindre lønnsomt å ha gjeld. Alle med lån får litt mindre i fradrag for gjeldsrenter på skatten enn hva man har fått tidligere. I skattesatsene for 2019 har satsen for skatt på alminnelig inntekt blitt redusert med ett prosentpoeng, fra 23 til 22 prosent.

Denne satsen får også betydning for alle med gjeld. Rentefradraget i skattemeldingen baserer seg på den alminnelige skattesatsen. Dermed kan man med den nye satsen bare trekke fra 22 prosent av gjeldsrentene man har betalt på skatten.
På få år har satsen blitt redusert med seks prosentpoeng, fra 28 til 22 prosent. I tider med svært lave renter utgjør satsene ikke voldsomt mange penger for de fleste. Men får man en markant renteøkning i årene fremover, slik både Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå spår, vil reduksjonen i rentefradraget bli tydeligere.

Bør man spare eller nedbetale lån uten sikkerhet

Å nedbetale gjeld er en effektiv måte å spare på, fordi du reduserer fremtidige renteutgifter. Samtidig tar du ingen risiko. Les mer om hva som lønner seg når du har penger til overs, og se eksemplene som viser hvor du tjener mest.

Inntektene fra høyrentekontoer

Det er sikkert som banken å sette pengene på konto, men du får ikke rare avkastningen. Med dagens rentenivå er omtrent 2,5% det beste du kan oppnå på en høyrentekonto. I følge Finansportalen er det kun et fåtall banker som tilbyr denne renten. De fleste andre banker ligger et sted mellom 2% og 2,3% på tilsvarende sparekontoer.

Selv i den mest konkurransedyktige banken tjener du altså kun 2 500 kroner brutto i året, per hundre tusen du har på konto.

Prisøkningen spiser opp renteinntektene dine

Fra januar 2018 til januar 2019, steg konsumprisindeksen i Norge med 3,1%. Indeksen er et mål for inflasjon, og forteller oss i dette tilfellet at pengene dine ble omtrent 3,1% mindre verdt i løpet av siste år.

Differansen mellom inflasjon, og rentene på en høyrentekonto, betyr at du tapte penger på å spare i bank i samme periode. Nesten uansett hvilken sparekonto du hadde.

Boligsparing for ungdom er unntaket

BSU-kontoen kan ha vært unntaket, dersom du er under 34 år og sparer til bolig. Der er nemlig de beste rentene for tiden på 3,95% (Grue Sparebank). Hele 70 banker slår konsumprisindeksen, med renter på BSU-kontoer som ligger over de 3,1 prosentene som tilsvarte prisstigningen.

Hadde du penger på BSU-konto i Grue Sparebank, tjente du altså omtrent 850 kroner de siste 12 månedene, per 100 000 kroner på konto.

Ingen kjempeavkastning, og i tillegg må vi trekke fra noen småkroner for skatt på renteinntektene (23%). Du ville imidlertid fått skattefradraget du har rett til når du sparer i BSU. Fradraget ville gitt deg en avlastning på 5 000 kroner, dersom du sparte maksimumsbeløpet på 25 000 kroner, og samtidig hadde tilstrekkelige inntekter.

Hva om du betalte gjeld i stedet?

Tenkt at du klarer å sette av hele 100 000 kroner per år, og skal velge mellom å spare eller betale gjeld – hva lønner seg? Vi har sett på hva inntektene ved sparing betyr. Besparelsen i rentekostnader avhenger av en rekke faktorer, blant annet hvilket lån vi snakker om. Dette er normale renter på forskjellige typer gjeld:

  • Boliglån – cirka 2% til 4% effektive renter
  • Billån med sikkerhet – cirka 4% effektive renter
  • Forbrukslån – cirka 8% til 16% effektive renter
  • Kredittkort – cirka 25% til 35% effektive renter

Lånetiden er også en viktig faktor. Her er noen eksempler på beregning av besparelsen, dersom du hadde banket ned gjeld i stedet for å spare 100 000 kroner.

  • Boliglån – besparelse på cirka 33 000 kroner, dersom resterende nedbetalingstid er 20 år, med cirka 3% effektiv rente.
  • Forbrukslån – besparelse på cirka 39 000 kroner, dersom resterende nedbetalingstid er 5 år, med cirka 14% effektiv rente.
  • Kredittkort – besparelse på cirka 17 000 kroner, dersom du betalte ned hele kredittgjelden nå, fremfor å la rentene løpe i 12 måneder, med renter på cirka 30%.

Besparelsene er større

Våre eksempler tar ikke høyde for to viktige faktorer. For det første er det usannsynlig at folk flest klarer å banke ned for eksempel kredittkortgjeld på 100 000 kroner i løpet av kun 12 måneder. Normalt vil det ta langt mer tid, og dermed vil kostnadene øke tilsvarende.

Vi vet heller ikke hva rentene blir på enkelte låneformer. På kredittkortene stiger ikke rentene spesielt ofte. De er høye nok til at kredittyterne ikke bryr seg så mye om hva som skjer i Norges Bank. På boliglån er det helt annerledes. Der vil sannsynligvis rentene både stige og synke i løpet av de neste 20 årene. Siden rentene er rekordlave nå, er det rimelig å anta at det å betale gjeld nå, gir større besparelser enn dagens rentenivå tilsier.

Nedbetaling av gjeld er risikofri sparing

Egentlig burde vi bruke ordet sparing også når vi snakker om nedbetaling av gjeld. Og, dette er kanskje den mest effektive formen for sparing som finnes. Du kan riktignok få bedre avkastning i gjennomsnitt på noen typer fond, enkeltaksjer, og andre verdipapirer, men der tar du også risiko. Å betale gjeld er helt risikofritt. Du kan ikke tape penger på å gjøre det.

Betal ned riktig lån først

Hvilken gjeld du burde prioritere å betale ekstra ned på, avhenger nesten utelukkende av rentene. Betal alltid den dyreste gjelden først. Har du boliglån, studielån, billån, forbrukslån, smålån og kredittgjeld, kan du normalt starte med de ekstra nedbetalingene i motsatt ende av oppramsingen.

Kredittkortgjeld er nesten alltid dyrest, deretter følger de usikrede lånene. Lave lånesummer er normalt dyrere enn større lånesummer. Har du mange smålån og kreditter, bør du samle disse først i en refinansiering.

Normalt burde du alltid vente med studielånet til slutt. Dette lånet er unikt på flere måter, blant annet i det at du kan få rentefritak og avdragsutsettelse dersom inntektene dine svikter.

Et siste tips

De fleste økonomer er nok enige med oss i at det per i dag lønner seg å betale gjeld, fremfor å spare i bank. Men, samtidig anbefales det at du har en buffer på kontoen.

En god strategi kan være å spare opp to til tre månedslønninger, som du setter av til reserve til uforutsette utgifter. Når dette er på plass, går du i gang med å betale ned gjelden raskere.

Du trenger ikke pante noe for å få et lån til forbruk

At forbrukslån gis uten krav til sikkerhet betyr ikke at bankene driver risikosport. De sikrer seg på andre vis, slik at store tap unngås. For lånekundene er frafallet av krav til sikkerhet både en fordel og en ulempe.

Forskjellen på lån med og uten sikkerhet

Et sikret lån betyr at banken tar pant i noe du eier. Som regel pantes det objektet du låner til, for eksempel boligen din. Slik sikrer bankene seg mot tap dersom du av en eller annen grunn ikke betaler tilbake lånet.

Et gjennomsnittlig forbrukslån er på langt lavere summer enn blant annet lån til bolig, hytte, dyre båter og biler. Hos Telefinans.no står det at forbrukslån har en maks utbetaling på 500.000 kroner, og opptil fem årig nedbetaling. Skulle du misligholde et slikt lån, og banken ikke klarer å drive inn pengene gjennom inkasso, er ikke bankens tap så stort at de risikerer konkurs.

Banken sikrer seg i stedet på andre vis.

Kredittsjekk gir bankene sikkerhet

Først og fremst lukes ut potensielle tapskunder gjennom en grundig kredittvurdering. Der sjekkes det om du har betalingsanmerkninger, hvilke inntekter du har, hvor stor gjeld du har fra før, og annet.

Summen av dette, sammen med klare retningslinjer fra Finanstilsynet, tilsier om det er trygt å gi deg et forbrukslån.

Usikrede lån koster mer

Bankene sikrer seg også mot tap ved at et forbrukslån uten sikkerhet koster mer enn mange andre lån. De økte prosentvise inntektene per lån er med på å jevne ut de få lånene som kanskje fører til tap.

På sett og vis fungerer dette på samme måte som forsikringsordninger. Boligforsikringen du betaler dekker deler av kostnadene som gikk tapt i en annens boligbrann.

Forbrukslån med sikkerhet finnes

De aller fleste som tar opp forbrukslån, velger banker der sikkerhet ikke kreves. Dette fordi det er enklere, raskere, og det er ikke alle som har eiendom eller annet som kan pantes.

Det finnes imidlertid forbrukslån med sikkerhet. Noen av disse er ment for personer med betalingsanmerkning, og som skal refinansiere problematisk gjeld. Slike lån finner du blant annet her:

  • Svea Finans
  • Blustep Bank
  • Bank2

I tillegg har tradisjonelle sparebanker lån til forbruk der det kreves pantesikring. Eksempler på dette er rammelånene og seniorlånene som tilbys av DNB, Nordea og flere av de andre kjente aktørene.

Finansagenter for forbrukslån – dette bør du se etter

Det er flere fordeler ved å bruke en finansagent når du skal finne rett forbrukslån. Forskjellen mellom selskapene kan imidlertid være store. Her er tre viktige faktorer du bør se etter når du skal velge agent.

Antallet tilbud de innhenter

Antallet tilbud på forbrukslån en finansagent henter inn er den mest avgjørende faktoren. Å bruke en agent som for eksempel samarbeider med to-tre banker er meningsløst. I slike tilfeller kan du like gjerne sende inn søknadene til de to-tre bankene selv.

Gode agentselskap innhenter tilbud fra minst 10 banker. De beste på dette området samarbeider med opp til 17 finansieringsselskap i følge forbrukslånformidleren forbrukslån.no/låne-penger. Med 17 mulige tilbud kan dekningen klassifiseres som å være meget god. Antallet spesialbanker som fokuserer på forbrukerfinansiering er nemlig kun omtrent 35.

Hvilke banker agenten representerer

Vår vurdering er at bankene agenten representerer bør til sammen gi et bredt spekter av aktuelle lånetilbud. Lånestørrelsene hos de fleste bankene bør være fra omtrent 20 000 til 500 000. Det bør være banker med tilbud om avdragsfrie måneder, muligheter for medlåntaker, og tilbud om låneforsikring.

I tillegg bør det være banker med i samarbeidet som tilbyr såkalte brukskreditter. Dette er fleksible lån der du kun betaler renter for den delen av lånerammen du faktisk bruker eller disponerer.

Hegnar.no: Tar grep om forbrukslån.

Hvilken service yter agenten

Det tredje viktige punktet er om finansagenten har et veldrevet kundesenter. Noen agentselskap er strengt tatt kun internettselskap som videresender søknader, og således kun et mellomledd. En god finansagent har egne erfarne kundebehandlere. I tillegg til å innhente tilbud raskt og effektivt, bør de kunne svare på spørsmål som søkeren eventuelt lurer på.

De beste agent selskapene har kundesentre som kan nås enkelt, og med nok ansatte til at du ikke kaster bort tid på å bruke tjenestene deres.

Kort om selskapenes inntekter

Mange lurer på hvordan finansagenter tjener på tjenestene sine. I henhold til norsk lovgivning har de ikke anledning til å kreve betaling fra deg for den hjelpen du får. Dette gjelder alt, fra innhenting av tilbud på forbrukslån, til eventuell rådgivning underveis. Agentene får i stedet betalt fra hver enkelt bank de samarbeider med.

Provisjon fra bankene betyr ikke at de pusher spesifikke banker mer enn andre, alt ettersom hvem som betaler de best. Det ville du som søker oppdaget umiddelbart. Du mottar nemlig alle lånetilbud, og ser enkelt selv hvilket tilbud som er best.

Hva du bør kunne forvente

Når det kommer til bruk av finansagenter er det noen nøkkeltall du bør kunne forvente som kunde. Merk deg at det ikke er noe godt poeng å bruke samtlige på samme tid. Det er et visst overlapp mellom bankene de samarbeider med, og det kan bli surr og rot om samme bank mottar flere søknader fra samme person.

Den beste løsningen er å velge en finansagent, og så eventuelt søke direkte til aktuelle banker som agenten ikke representerer.

Kort forklart så bør du kunne forvente følgende når du bruker en lånemegler:

1. At de samarbeider med minst 15 forskjellige långivere.
2. Du kan motta tilbud om både refinansieringslån og lån uten sikkerhet
3. De gir deg personlig oppfølging av søknaden, men rask tilbakemelding.
4. Lånemegleren samarbeider direkte med bankene, uten å opptre som et tredjepartselskap. Ønsker du å sammenligne både banker og lånemeglere kan du besøke forbrukslån.no.
5. Bruk kun lånemeglere som har konsesjon fra Finanstilsynet. Megleren bør opplyse om dette på sin egen forside.