Bør man spare eller nedbetale lån uten sikkerhet

Å nedbetale gjeld er en effektiv måte å spare på, fordi du reduserer fremtidige renteutgifter. Samtidig tar du ingen risiko. Les mer om hva som lønner seg når du har penger til overs, og se eksemplene som viser hvor du tjener mest.

Inntektene fra høyrentekontoer

Det er sikkert som banken å sette pengene på konto, men du får ikke rare avkastningen. Med dagens rentenivå er omtrent 2,5% det beste du kan oppnå på en høyrentekonto. I følge Finansportalen er det kun et fåtall banker som tilbyr denne renten. De fleste andre banker ligger et sted mellom 2% og 2,3% på tilsvarende sparekontoer.

Selv i den mest konkurransedyktige banken tjener du altså kun 2 500 kroner brutto i året, per hundre tusen du har på konto.

Prisøkningen spiser opp renteinntektene dine

Fra januar 2018 til januar 2019, steg konsumprisindeksen i Norge med 3,1%. Indeksen er et mål for inflasjon, og forteller oss i dette tilfellet at pengene dine ble omtrent 3,1% mindre verdt i løpet av siste år.

Differansen mellom inflasjon, og rentene på en høyrentekonto, betyr at du tapte penger på å spare i bank i samme periode. Nesten uansett hvilken sparekonto du hadde.

Boligsparing for ungdom er unntaket

BSU-kontoen kan ha vært unntaket, dersom du er under 34 år og sparer til bolig. Der er nemlig de beste rentene for tiden på 3,95% (Grue Sparebank). Hele 70 banker slår konsumprisindeksen, med renter på BSU-kontoer som ligger over de 3,1 prosentene som tilsvarte prisstigningen.

Hadde du penger på BSU-konto i Grue Sparebank, tjente du altså omtrent 850 kroner de siste 12 månedene, per 100 000 kroner på konto.

Ingen kjempeavkastning, og i tillegg må vi trekke fra noen småkroner for skatt på renteinntektene (23%). Du ville imidlertid fått skattefradraget du har rett til når du sparer i BSU. Fradraget ville gitt deg en avlastning på 5 000 kroner, dersom du sparte maksimumsbeløpet på 25 000 kroner, og samtidig hadde tilstrekkelige inntekter.

Hva om du betalte gjeld i stedet?

Tenkt at du klarer å sette av hele 100 000 kroner per år, og skal velge mellom å spare eller betale gjeld – hva lønner seg? Vi har sett på hva inntektene ved sparing betyr. Besparelsen i rentekostnader avhenger av en rekke faktorer, blant annet hvilket lån vi snakker om. Dette er normale renter på forskjellige typer gjeld:

  • Boliglån – cirka 2% til 4% effektive renter
  • Billån med sikkerhet – cirka 4% effektive renter
  • Forbrukslån – cirka 8% til 16% effektive renter
  • Kredittkort – cirka 25% til 35% effektive renter

Lånetiden er også en viktig faktor. Her er noen eksempler på beregning av besparelsen, dersom du hadde banket ned gjeld i stedet for å spare 100 000 kroner.

  • Boliglån – besparelse på cirka 33 000 kroner, dersom resterende nedbetalingstid er 20 år, med cirka 3% effektiv rente.
  • Forbrukslån – besparelse på cirka 39 000 kroner, dersom resterende nedbetalingstid er 5 år, med cirka 14% effektiv rente.
  • Kredittkort – besparelse på cirka 17 000 kroner, dersom du betalte ned hele kredittgjelden nå, fremfor å la rentene løpe i 12 måneder, med renter på cirka 30%.

Besparelsene er større

Våre eksempler tar ikke høyde for to viktige faktorer. For det første er det usannsynlig at folk flest klarer å banke ned for eksempel kredittkortgjeld på 100 000 kroner i løpet av kun 12 måneder. Normalt vil det ta langt mer tid, og dermed vil kostnadene øke tilsvarende.

Vi vet heller ikke hva rentene blir på enkelte låneformer. På kredittkortene stiger ikke rentene spesielt ofte. De er høye nok til at kredittyterne ikke bryr seg så mye om hva som skjer i Norges Bank. På boliglån er det helt annerledes. Der vil sannsynligvis rentene både stige og synke i løpet av de neste 20 årene. Siden rentene er rekordlave nå, er det rimelig å anta at det å betale gjeld nå, gir større besparelser enn dagens rentenivå tilsier.

Nedbetaling av gjeld er risikofri sparing

Egentlig burde vi bruke ordet sparing også når vi snakker om nedbetaling av gjeld. Og, dette er kanskje den mest effektive formen for sparing som finnes. Du kan riktignok få bedre avkastning i gjennomsnitt på noen typer fond, enkeltaksjer, og andre verdipapirer, men der tar du også risiko. Å betale gjeld er helt risikofritt. Du kan ikke tape penger på å gjøre det.

Betal ned riktig lån først

Hvilken gjeld du burde prioritere å betale ekstra ned på, avhenger nesten utelukkende av rentene. Betal alltid den dyreste gjelden først. Har du boliglån, studielån, billån, forbrukslån, smålån og kredittgjeld, kan du normalt starte med de ekstra nedbetalingene i motsatt ende av oppramsingen.

Kredittkortgjeld er nesten alltid dyrest, deretter følger de usikrede lånene. Lave lånesummer er normalt dyrere enn større lånesummer. Har du mange smålån og kreditter, bør du samle disse først i en refinansiering.

Normalt burde du alltid vente med studielånet til slutt. Dette lånet er unikt på flere måter, blant annet i det at du kan få rentefritak og avdragsutsettelse dersom inntektene dine svikter.

Et siste tips

De fleste økonomer er nok enige med oss i at det per i dag lønner seg å betale gjeld, fremfor å spare i bank. Men, samtidig anbefales det at du har en buffer på kontoen.

En god strategi kan være å spare opp to til tre månedslønninger, som du setter av til reserve til uforutsette utgifter. Når dette er på plass, går du i gang med å betale ned gjelden raskere.