Oppdatering av gjeldsregister og fradrag for lånerenter

Regjeringens forslag om en felles pensjonskonto er ikke det eneste tiltaket som vil påvirke lommebøkene til svært mange nordmenn i løpet av 2019. Det vil også komme på plass et nytt gjeldsregister. Dette skal avsløre hva hver enkelt lånesøker har av usikret gjeld, slik som forbrukslån og utestående gjeld på kredittkort.

Regjeringen har brukt mange år på å få på plass et gjeldsregister. Bakgrunnen er den store veksten i nordmenns opptak av usikret gjeld. Målet med registrene er å gi bankene et verktøy som gjør det enklere å vurdere om en lånesøker bør få et lån eller ikke.

Registrene vil bare inneholde opplysninger om usikret gjeld. Annen gjeld, slik som studielån eller bil- og boliglån, vil ikke bli oppført i registrene. Dette er en svakhet mener Endre Jo Reite, leder for privatmarkedet i BN Bank. I et intervju med NRK hevder han at så lenge bankene ikke har full oversikt over den faktiske gjelden, er det en risiko for at flere får større forbrukslån enn det økonomien tåler.

Gjeldsrenter mindre verdt

En annen nyhet er at det er blitt enda mindre lønnsomt å ha gjeld. Alle med lån får litt mindre i fradrag for gjeldsrenter på skatten enn hva man har fått tidligere. I skattesatsene for 2019 har satsen for skatt på alminnelig inntekt blitt redusert med ett prosentpoeng, fra 23 til 22 prosent.

Denne satsen får også betydning for alle med gjeld. Rentefradraget i skattemeldingen baserer seg på den alminnelige skattesatsen. Dermed kan man med den nye satsen bare trekke fra 22 prosent av gjeldsrentene man har betalt på skatten.
På få år har satsen blitt redusert med seks prosentpoeng, fra 28 til 22 prosent. I tider med svært lave renter utgjør satsene ikke voldsomt mange penger for de fleste. Men får man en markant renteøkning i årene fremover, slik både Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå spår, vil reduksjonen i rentefradraget bli tydeligere.

Du trenger ikke pante noe for å få et lån til forbruk

At forbrukslån gis uten krav til sikkerhet betyr ikke at bankene driver risikosport. De sikrer seg på andre vis, slik at store tap unngås. For lånekundene er frafallet av krav til sikkerhet både en fordel og en ulempe.

Forskjellen på lån med og uten sikkerhet

Et sikret lån betyr at banken tar pant i noe du eier. Som regel pantes det objektet du låner til, for eksempel boligen din. Slik sikrer bankene seg mot tap dersom du av en eller annen grunn ikke betaler tilbake lånet.

Et gjennomsnittlig forbrukslån er på langt lavere summer enn blant annet lån til bolig, hytte, dyre båter og biler. Hos Telefinans.no står det at forbrukslån har en maks utbetaling på 500.000 kroner, og opptil fem årig nedbetaling. Skulle du misligholde et slikt lån, og banken ikke klarer å drive inn pengene gjennom inkasso, er ikke bankens tap så stort at de risikerer konkurs.

Banken sikrer seg i stedet på andre vis.

Kredittsjekk gir bankene sikkerhet

Først og fremst lukes ut potensielle tapskunder gjennom en grundig kredittvurdering. Der sjekkes det om du har betalingsanmerkninger, hvilke inntekter du har, hvor stor gjeld du har fra før, og annet.

Summen av dette, sammen med klare retningslinjer fra Finanstilsynet, tilsier om det er trygt å gi deg et forbrukslån.

Usikrede lån koster mer

Bankene sikrer seg også mot tap ved at et forbrukslån uten sikkerhet koster mer enn mange andre lån. De økte prosentvise inntektene per lån er med på å jevne ut de få lånene som kanskje fører til tap.

På sett og vis fungerer dette på samme måte som forsikringsordninger. Boligforsikringen du betaler dekker deler av kostnadene som gikk tapt i en annens boligbrann.

Forbrukslån med sikkerhet finnes

De aller fleste som tar opp forbrukslån, velger banker der sikkerhet ikke kreves. Dette fordi det er enklere, raskere, og det er ikke alle som har eiendom eller annet som kan pantes.

Det finnes imidlertid forbrukslån med sikkerhet. Noen av disse er ment for personer med betalingsanmerkning, og som skal refinansiere problematisk gjeld. Slike lån finner du blant annet her:

  • Svea Finans
  • Blustep Bank
  • Bank2

I tillegg har tradisjonelle sparebanker lån til forbruk der det kreves pantesikring. Eksempler på dette er rammelånene og seniorlånene som tilbys av DNB, Nordea og flere av de andre kjente aktørene.