Oppdatering av gjeldsregister og fradrag for lånerenter

Regjeringens forslag om en felles pensjonskonto er ikke det eneste tiltaket som vil påvirke lommebøkene til svært mange nordmenn i løpet av 2019. Det vil også komme på plass et nytt gjeldsregister. Dette skal avsløre hva hver enkelt lånesøker har av usikret gjeld, slik som forbrukslån og utestående gjeld på kredittkort.

Regjeringen har brukt mange år på å få på plass et gjeldsregister. Bakgrunnen er den store veksten i nordmenns opptak av usikret gjeld. Målet med registrene er å gi bankene et verktøy som gjør det enklere å vurdere om en lånesøker bør få et lån eller ikke.

Registrene vil bare inneholde opplysninger om usikret gjeld. Annen gjeld, slik som studielån eller bil- og boliglån, vil ikke bli oppført i registrene. Dette er en svakhet mener Endre Jo Reite, leder for privatmarkedet i BN Bank. I et intervju med NRK hevder han at så lenge bankene ikke har full oversikt over den faktiske gjelden, er det en risiko for at flere får større forbrukslån enn det økonomien tåler.

Gjeldsrenter mindre verdt

En annen nyhet er at det er blitt enda mindre lønnsomt å ha gjeld. Alle med lån får litt mindre i fradrag for gjeldsrenter på skatten enn hva man har fått tidligere. I skattesatsene for 2019 har satsen for skatt på alminnelig inntekt blitt redusert med ett prosentpoeng, fra 23 til 22 prosent.

Denne satsen får også betydning for alle med gjeld. Rentefradraget i skattemeldingen baserer seg på den alminnelige skattesatsen. Dermed kan man med den nye satsen bare trekke fra 22 prosent av gjeldsrentene man har betalt på skatten.
På få år har satsen blitt redusert med seks prosentpoeng, fra 28 til 22 prosent. I tider med svært lave renter utgjør satsene ikke voldsomt mange penger for de fleste. Men får man en markant renteøkning i årene fremover, slik både Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå spår, vil reduksjonen i rentefradraget bli tydeligere.